Forfatter: Reidun Haavik

Tittelen på Voksmaleriet: Styggen på ryggen slåes ned med kjærlighet. Passer godt til dette jeg kanaliserte fra det dypeste indre i sjel og hjerte .

LIVETS REISE I LYSET Her kommer du igjen med dine tilnærmelser. Som for meg er motbydelig og ekkel. Du er så motbydelig og ekkel, ikke noe for meg. Så la meg være i fred, la meg få leve mitt eget liv.
Uten en luskende ekkel snik, som kryper og åler seg rundt meg, til alle døgnets tider. Uansett hvor jeg ser så er du; din ekling meg alt for nær. Jeg vil ikke lenger ha noe som helst med deg å gjøre; dine ekle tilnærmelser.
Å du ditt ekle vesen. La meg være i fred, la meg være i fred I mitt eget liv. La meg være i fred med min egen person. Jeg vil ikke og har ikke mere å gi. Og jeg ønsker at du skal få svi. Jeg er meg og du er deg. Aldri mere kom meg nær. Da blir det du som får svi.
I dette mitt liv slikt er forbi. Kjærligheten du tror du føler er fra deg og ikke fra meg. Så ikke lenger forveksle det du har i ditt indre med det som er i mitt ytre. La meg være i fred. Kom meg aldri mer nære. Jeg er min egen herre. Likeså er du. Så ikke mere forveksle det; som om det er du, og ingen andre som hersker over mitt liv.
Den eneste du behersker, er deg. OM du skulle velge å tørre og være. Den du er. Du kan selv bestemme, du tar dine egne valg. La ikke meg belemres med slikt et ekkelt valg. Alles liv de leves utfra et høyere kall, og ingen kan andre fortelle. Hva som er rett og galt. Dele fra ditt hjerte, det som var rett for deg og tillat all smerte å være endel av deg.
La andre kjenne på sine, uten at du må grine, for de har gjort sitt valg. I sin herres hage som er endel av alt. Alt er av kjærligheten, selv om du ei forstår. Så vit; at når du skaper fra hjertet og kjærligheten i ditt indre dyp. Så skapes det fra alt som din egen sjel har skapt, for deg i dette liv.
At du skulle se. Den uendelige kjærlighet som du er av endel. Og alt er endel av deg. Sammen skal vi alle erfare, hver og en for oss selv. Den inderlige dype glede i fra kjærlighetens lys og kraft.
Så vær du deg i lyset og kjærligheten i ditt liv. Skap det som deg behager å nyte, i kjærlighet i eget liv. La alt ditt indre mørke slippe inn dit. Ditt indre kjærlighets vesen er den dypeste essens av deg, det som opprinnelig er; fra din egen skaper kraft i kjærlighet til deg.
Da har du og oppdaget din indre sjelefred. Som med deg i lysets reise har løftet alt det mørke til atter å bli lys. Så åpne atter opp for din indre hjertedør. Der latter sitter løsere, og hjelper til å løfte alle tunge bør. Som så alt for lenge har hvilt på dine glør. Du trenger ikke lenger gjemme noen slør.
For alle åpnes opp igjen. Gjennom din latterdør. Du sender dine stråler fra ditt indre dyp. Og der du atter stråler i kjærlighetens dyp. Trådene du sender til alt som rundt deg er. De treffer frosne hjerter og åpner enda en ny dør.
Lev videre i hjertet som alltid har vært deg. Da hjelpes også andre å finne egen hjertedør. Du kjenner så godt andres smerte, for de er deg så nær. Ditt indre sjelehjerte er i kontakt med alt som er. Så når du kjenner all smerte så vit at alt ei er ditt.
Men mange mange andre som og har erfart sitt. Åpne ditt sjelehjerte og lys opp din egen vei. Da lysner det og for andre som du møter på din vei. Strø om deg med kjærlighets lysets stråler til alle og enhver. Og du lyser opp din vei. Gå der hjertet ønsker på din gledes vei. Skap i hjerteglede og åpne opp din indre lei, slik at de som ønsker og kan følge sin egen hjertevei.
Del og del fra hjertet den kjærlighet og glede som er en del av deg. La andre og få kjenne den kjærlighetens stråleglans.
Som fra ditt sjelehjerte strømmer langs din egen vei.
TAKK, TAKK, TAKK MITT KJÆRE HJERTE,
JEG ELSKER, ELSKER, ELSKER DEG.
Skrevet av meg – 18 september 2012

Her er en tilbakemelding jeg fikk av en venninne som jeg syns passer godt å ta med, takker hjerteligst Ann Helen Vetås.: «Livets reise» gir en visjon av livet rundt oss, mentalt sett.
Du kan kalle den redigerte utgaven, i din åndelige bok «Sjelens vandring i fysisk form» – «Den mentale reisen i lys og mørke»? Diktet sier mye om det å endre mentaliserings evne fra «styggen på ryggen» til kjærlighet.
Har du lest teksten i låten «styggen på ryggen ? (den har jeg ikke hverken hørt eller lest). Den treffer spikeren i hodet på oss som kritiserer oss selv.
Diktet ditt passer til å slå styggen på ryggen ned med kjærlighet.
Du er jo Gull verdt!
Ja og slik er det ofte, så mange som trykker seg selv ned med så mye kritikk til alt mulig. Og ikke på noen måter føler seg god nok. Da er det så treffende det hun skrev til meg om dette diktet som jeg kanaliserte i 2012 fra det dypeste indre i meg.
For ja slik er det uten tvil. Så bildet syns jeg da selv og passet utrolig godt sammen med dette diktet. Med et hjerte av gull, kjærlighet og aksept til seg selv, så kan vi alle risikere å være mindre kritiske både til oss selv og andre. Også de sider av seg selv som en kanskje syns mindre om. Den indre og ytre jord fylles med kjærlighet når freden i ens indre hjerte bor.

men det har og vært andre ganger der jeg føler at nei, nå trenger jeg ikke meditere lenger. Har ønsket det, men det har føltes feil. Så her en dag hører jeg på en kar som kanaliserer BASHAR (kan finne på Youtube), han snakker om at alt er her og at alt skjer her og nå. Jaaaaa tenker jeg da, akkurat det samme som jeg har følt. At alt skjer her og nå på jorden i forskjellige dimensjoner på den måten at dimensjonene skaper vi selv. Omtrent som å se på tv det er så utrolig mange kanaler å velge mellom, det samme er det med oss. Vi kan velge hvilken kanal vi vil se på, vi kan og velge hvilken virkelighet vi ønsker å se og oppleve. Ved å fokusere på vårt indre. Kjærligheten som vi er. Og bruke den kjærligheten til å skape positive tanker og vibrasjoner i hjertet. Alt som oppleves og erfares på jorden av oss alle er reelle opplevelser for den som opplever de. Det er ingen som er mer rett enn en annen. Det som er viktig er at vi selv kan endre vår virkelighet ved å fokusere på det vi ønsker å skape mer av i vårt liv. Litt av det jeg har opplevd i mitt liv er en del av det jeg har skapt, jeg kan ikke med ord forklare hvordan, for hvem er det som ønsker å oppleve voldtekter i sin ungdom? På et annet plan, et «sjeleplan», ser jeg det på en slik måte at min sjel hadde bestemt seg for å ha denne erfaringen. Jeg var nok som ungdommer flest på den tiden, likte å ha det moro og gå på dans og feste med jevnaldrende og litt eldre ungdommer. Barn og ungdommer er utrolig flinke til å manipulere sine omgivelser og ikke minst foreldre. Jeg var ikke noe unntak der. Stakkars pappa og mamma tenker jeg i dag, men må jo le litt av det og da. Mamma var den strenge slik jeg så det. Trengte nok det siden det var hun som måtte få økonomien til å gå rundt. Pappa jobbet og ga lønnen til mamma som jeg må si har vært utrolig flink til å få pengene til å strekke til. Hverken jeg eller mine søsken skjønte det den gang. Med som oftest kun èn inntekt så var det ikke mye rom eller økonomi til tull og tøys. Men slu som jeg var spurte jeg alltid mamma først om penger til å gå på dans for, og det ble nei som regel. Deretter var det pappa som skulle snakkes med og sees på med dådyrblikk og fortelle hvor leit jeg synes det var å ikke få være med for alle de andre venninne skulle jo selvfølgelig på dans. Da kunne jo ikke jeg sitte hjemme, så pappa stakkar var solgt i utgangspunktet, må flire litt her jeg sitter å skriver, husker det så godt. Så de få kronene pappa skulle ha til «lommepenger» til å bruke til seg selv forsvant fort og en god del av de gikk til meg og min søster.